Hopp til innhold

Side:Wergeland - Udvalgte lyriske Digte.djvu/241

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

209

Engel i den samme Stund
lyttede ved Kongens Mund
  saa nysgjerrig og saa kjærlig,
   og da Navnet „Oscar“ lød,
     Han henrykket
   fyrigt Kys paa Læben trykked’.
    . . Engel! det blev Kongens Død!



Paa Sygeleiet.

Det Iisdryps Rislen i min Barm . . ?
  og disse Stik af Ild . ?
Lad Døden kalde det sin Sei’r!
Det er min Himmels Foraarsveir,
dens Vaarfrembrud – snart kold snart varm
  min Saligheds April.

Dog kjæmper Hjertet i mit Bryst
  mod Dødens Trængen ind.
Det slaaer den endun Dag for Dag


14