Hopp til innhold

Side:Wergeland - Udvalgte lyriske Digte.djvu/24

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

XVI

blegrøde Bloddamp dem dækked’;
Ganges hedere sprang fra
  Himalah.

Nelson, som Fabelens Fafner paa Guldet, med
rullende Øine paa Østens
svulmende Purpurhav laae, som
  Neg’ren, der tæmmer
Landsen, til Løven fra Palme-
lunden, ilende over
  Sletten, gaaer.

Snarer’ end Piilfjedren, krumrygget springer den
tvert over Sletten, og Brølet
ruller fra Fjeldet om Jæg’rens
  Øre: saa slog alt
Seirenes Echo fra Alpen
fast mod Bretternes vrede-
  fyldte Seil.

Ha, hvor Tarqvinerne skjalv for den vaagnende
Brutus! hvor skjalv be, bag tusind’
Gjærder af Trælle, for Ham, hvis
  Hær var en Flok af
syngende Venner, som spændte
Gjærdet ned, hvis en Laure
  glindsed’ bag!