Hopp til innhold

Side:Wergeland - Udvalgte lyriske Digte.djvu/229

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

197


Asyl-Børnesang til en Velgjørerinde.

Christ give dig, som er saa from,
  som elsker saa os Smaa,
saa riig en Fred, saa mild en Dom,
  det Himmerig’, vi drømte om,
da vi i Vuggen laae.

Vi hopped’ tidlig frem af den,
  som nøgne Spurve smaa;
men Redet fandt vi ei igjen,
og fjern, o fjern var Himmelen,
  saa fjernt og koldt dens Blaa.

Det truede at gaae os galt
  i Verdens Suus og Bruus:
Paa vilden Sti vi traadte alt,
vort Dække var en daarlig Pjalt,
  den mørke Sky vort Huus.