Side:Welhaven - Nyere digte.djvu/89

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Mellemspil til Kellermanns Koncerter.
(1840).
1.

Om Tonernes Kunst er der megen Tale
med kritisk Glæde og Kummer;
den hænger sig fast, som en slæbende Hale,
ved hvert et klingende Nummer.

En læg Person er meget at ynke
ved Tonernes Aftentaffel;
der føres en Strid ved hver Ret, han skal synke,
om Valget af Skee eller Gaffel.

Hvor En bemærker en vild Passage,
mens Buen springer og kradser,
der finder en Anden, med større Courage,
kun jevne, kantable Satser.