Hopp til innhold

Side:Vore hjem, vore barn og kommunismen (Kathrine Lie, 1924).pdf/18

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

nedover gaten. Han skrek saa hjerteskjærende, at jeg aldrig har hørt noget frygteligere. Jeg vilde til at spørre hvad der var paa færde og hvad der skulde gjøres med ham, men den ene av soldatene truet mig med bajonetten. Slik er bolsjevikenes paradis for de smaa barn.>>

Ingen tok sig av de stakkars barn, hvis forældre var blit dræpt. De streifet om i gaterne som herre- løse hunde. Vi husker sikkert alle de rædselsfulde beretninger om de forladte hjemløse barn, som i hor- der flakket fuldstændig vilde om i Ruslands store skoge. De ernærte sig som de bedst kunde og nær- met nogen voksne sig, styrtet de avsted som skræmt vildt. At russerne selv ikke tok sig av disse barn kan vel kun tilskrives, at ytrings- og trykkefriheten var undertrykt. I Bethel i Bielefeld i Tyskland tok man sig menneskekjærlig av disse barn og det lyk- kedes at indfange en stor del av dem og atter gjøre dem til menneskelige væsener.

Da vor legation i Moskva i sin tid indberettet til vort utenriksdepartement, at tale- og trykkefrihet var ophørt i Rusland, var der mange vaklende sjæle herhjemme, som ikke vilde tro dette mulig i «fri- hetens nye rike». Nu er det imidlertid avgjort kon- statert, idet der av endel fremstaaende kommunister, som mener, at Sovjet-herrerne for tiden fører en urik- tig politik, er utstedt et utrop, som er offentliggjort i det svenske «Arbetaren» og i vort norske «Arbei- derblad».

Opropet indledes med uttalelsen av haab og ønske om, at arbeiderstanden i Rusland maa faa ytrings- og trykkefrihet» og fortsætter med nedlæggelse av en bestemt protest mot de massearrestationer, for- visninger og forfølgelser av anderledes-tænkende, der gaar i svang i det russiske rike.

Vi kan tilføie, at der heller ikke er arbeidsfrihet og at alle streiker er forbudt. De russiske arbeidere