— 17 —
kegata, som gjenger beint ifraa Domkyrkja nedigjenom Byen mot Ravnekloli, so heiter Fjøra der ned i Enden, som er Fisketorg; Munkegata, beint i Sigt med Munkeholmen der strax uti Fjorden, var breidd med raudt Klæde i Midten paa ei Bordbru. Paa baade Sidur var der Folk i Vindaugom og paa Husetok; og husimillom var der uppslegne Bordtrammar i Trappestig til at standa og sitja paa. Der var kransat med Folk og mest med Drosir som Blomar i lange Flettningar. Klokka tie kom den kongelege Ferd skridande ut fraa Stiftsgarden. Heroldarne gingo fremst klædde som Eventyr[1]. So komo Rikets Store med Riksflagget og Riksstaven (Scepteret) og Sværdet og Kronurne, liggjande paa Fløielsputur. Under sine Thronhimlar gingo Kongen og Dronningi med sine Hermelinskaapur, som Slæpet vardt borit paa. Det var straalande Hofdamer med det lange Slæpet til Dronningi. Fyri og etter og imillom gingo Landsens hægste Embættesmenn etter si Rang i sine gloande Riksklædi med Sværd og Greidur. Den heile lange Ferd kom dragande aalvorsam uppigjenom til Kyrkja som ein Straum af alle Slags Fargar fraa kolende svart til drivende kvitt med eldende raudt imillom. Inn i Kyrkja gleid og skreid Straumen, der Kongen og Dronningi sette seg i Kongestølir under Thronhimlar med Kronur paa fram mot Altaret med Hofdamer kring Dronningi og Kammerherrar kring Kongen og ellers utlendske Sendemenn og Rikets Store etter si Rang ned etter. I Altarringen stod ikring femti Prestar i sine kvite Serkar, og bak dei yndefulle gothiske Bogarne yvir Altaret saato dei gjævaste Damer i kvite Silkekjolar som Englar eller Duvur. At standa som eg gjorde paa Orgelet yvir Inngangsdyrni og sjaa fram yvir all denne Riksglansen i denne Kyrkja og høyra det brusande Songarlag med Musik til, og so naar Krøningi var fullførd baadi til Kongen og Dronningi høyra Kanonurne skaka Kyrkja, alt dette var
- ↑ som Jolebukkar, sagde Folk, som vilja vera kloke og gilde ved at gjere Narr af Alting.
2
