Hopp til innhold

Side:Vinje-Diktsamling.djvu/30

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

14

og møde dem, der trængte ind,
lig Fugl, som værger Reden sin.

De Dage haarde Dage var.
Vor Marsch var tung og Kampen hed.
Da var det godt at være Karl
med Hjertet paa det rette Sted.
Men Nøden hjalp, og modigt stred
jeg mest, for jeg var Livet kjed.

Hvor er min Rifle og mit Bly
og Hornet krumme fuldt af Krud?
Jeg aldrig skal for Nogen fly,
naar jeg har disse Dødens Bud.
Og har jeg blot en sleben Kniv,
jeg skjælver ei „for noget Liv“.

Min gamle Galning! raser jeg?
Her ingen Krig og Fare er.
Det gamle Had os ægger ei
til blodig Kamp og Ledingsfærd.
Men Navnet „Svenske“ vakte mig
til Minde om den gamle Krig.

Den gamle Krig! Det gamle Had!
Det brændte ogsaa i min Barm.
Jeg gammel er, men ikke glad:
Det Gamle gjør mig evig Harm.
Det er dog haardt paa Gravens Rand
fordømme sin Bedrift som Mand.