Hopp til innhold

Side:Vinje-Diktsamling.djvu/3

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
Den første Ting, som Bøker byrja med,
ei Fyretale stødt det plaga vera,
som stundom og kan store Nytten gjera,
men mest er berre pure gamal Sed.
Men daa der ei er større Faren ved,
so ber eg her meg aat som Andre bera.
og mangt det var, som her eg segja skulde,
om eg paa Vers fekk segja det tilfulde.

Det er so tungt paa Vers sin Form at bøygja,
so alle Tankar finna Rum deri.
Og daa no Alt maa vera Poesi,
so heites det at slita i og tøygja,
og ut og in i alle Lykker smøygja
og spana Tanken, so det knakar i
hver einast Led og Ledamot og Knoken.
Men derfor døyr han tidt, den stakkars Kroken.