Hopp til innhold

Side:Vi børn.pdf/65

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Det pleier gjerne være saadan paa skolen, og ude naar vi leger ogsaa forresten, at det er jeg, som finder paa alting, og saa gjør de andre, hvad jeg siger. Og saadan var det ligeoverfor Eiebakke ogsaa. Jeg syntes han var en saadan inderlig rar liden tusselad af en mand; det stive, lyse haaret hans stod ret tilveirs, øinene saa saa forskrækkede ud, og frakken hans var altfor vid over brystet, saa han satte den over hinanden med en stor knappenaal.

Det, der fra først af gjorde, at vi begyndte at plage ham paa alle maader, var igrunden det, at han var saa rar, naar han pudsede sin næse. Naar Eiebakke skulde foretage denne operation, dukkede han nemlig helt ned bag kathederet, og var en lang stund aldeles skjult for vore øine. Bagfra kathederet kom der nogle fine forsigtige pudsninger, som gjaldt det at være særlig forsigtig. Naar Eiebakke da kom tilsyne igjen var han ganske rød i ansigtet og saa skyldbevidst ud. Jeg havde seet paa dette nogle gange, da jeg faldt paa, at næste gang, Eiebakke skulde pudse sin næse, skulde vi