Hopp til innhold

Side:Vi børn.pdf/102

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Det var ganske mærkværdigt, men al min vrede gik over med en eneste gang.

»Peder maatte nu vel passe sig selv«, sagde jeg.

»Aa, han da – stakkaren«, sagde kokken.

Jeg spankede og var lidt vigtig, det tilstaar jeg, da jeg gik nedover gaden; det er svært morsomt, at folk tror en har god forstand.

Men samme dag fik jeg 4,5 i regning paa skolen, saa jeg var ikke fuldt saa vel tilmode, da jeg gik hjem igjen.

Men Marens bryllup er det eneste bryllup, jeg har været i, alle mine dage.