Side:Undset Ungdom.pdf/20

Men det synger fjernt i skogen
hør nu stiger hymnens tone
og fra lundens skyggerike
kommer stille Persefone.

Blek hun gaar med sænket pande,
fingrene hun sammen fletter
Kan du ikke glemme Hades'
favntak i de lange nætter.

Se Demeters dype øine
søker ræd den bleke datter,
og den store moder vrider
hænderne og kvalfuldt fatter:

Barnet, Hades engang røvet,
vender aldrig mer tilbake
og om skyggeriket drømmer
dødens brud i vaarens dage.

Armene til kjærtegn rakte
falder dødt mot hendes lænder.
Frugtbarhetsgudinden bange
underverdnens ispust kjender.