ess blant såkalte simple folk, har kan hende hatt like megen morskap av selskapet som av de simple drikkevarene. Men når han kom opp av kjellerbevertningene, full og krakilsk, hendte det mer enn engang at han kom i krangel med nattvekterne. Og sladderen har sikkert ikke gjort noe for å redusere de nedverdigende episoder under hans eskapader i den kjøbenhavnske underverden.
Imidlertid så det ut som Lakier kom godt overens med familien i Spentrup prestegård, og snart ble han forlovet med Blichers eldste datter Christiane ― etter god, gammel skikk i skandinaviske prestehjem, hvor kapellanen oftest gifter seg med sogneprestens datter, hvis en slik ung dame fins. Men en søndag morgen da Christiane kom inn i sin forlovedes soveværelse for å bringe ham hans morgente før han skulle stå opp og forrette ved gudstjenesten, fant hun Lakier død i sengen. Han hadde tatt sitt liv ved å skyte seg en kule gjennom hodet.
For Blicher og hans familie var dette et fryktelig slag. Og stillingen etter Lakier ble aldri besatt. Blicher skulle aldri få noen annen kapellan. Jens Frederik hadde fått stilling som landsbydegn og hadde oppgitt tanken om å bli prest. Blicher og hans sognebarn fikk nå komme ut av det med
