daget denne praktfulle utsikten på en av sine lange streiftog bort fra huslige sorger og landsbyprestens trivielle plikter. Han har brukt det som bakteppe for en novelle, hvor den nokså ubetydelige historien bæres oppe av skjønne naturskildringer. Han har nok aldri glemt sitt første inntrykk av dette stedet hvor hans elskede Jyllands herlighet hadde utfoldet seg så betagende for hans blikk.
Den første Himmelbjergfesten fant sted i 1839, med Blicher som leder og hovedtaler. Den ble en stor suksess, selv om deltagelsen ikke var så overveldende ― det var jo noe nytt som skulle forsøkes. Men de unge som samlet seg under hans talerstol, var begeistret for selve tanken, og fedrelandssangen og det muntre samværet innfridde hans beste håp. Blant de emner han talte om, var oppbyggingen av en nasjonal hær basert på alminnelig og utvidet verneplikt, en tanke han gikk inn for med begeistring, fordi tjenstgjøring i landsforsvaret burde sees på som en ære og et privilegium. Han mante alle danske til å vie seg til en hellig sak: styrkelsen av ekte danskhet. Hans mer fantastiske idéer, at danskene skulle innføre en «nationaldragt» og frigjøre seg fra utenlandske moter, og at alle danske skulle tiltale
