Hopp til innhold

Side:Undset Blicher.pdf/75

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Thi ogsaa jeg er kun her paa Træk
og haver andensteds hjemme.

Lyt og, o Vandrer! til denne Sang!
Lidt av din Vei du hidtræde!
Gud veed, maaske det er sidste Gang
Du hører Livsfangen Quæde.

Mig bæres for, som ret snart i Quel
At Gitterværket vil briste;
Thi quiddre vil jeg ømt Farvel;
Maaske det bliver det sidste.»


Men hans fortrolige kjennskap til fuglelivet og hans usvekkede kjærlighet til den danske natur har gjort det mulig for ham å glemme sitt tungsinn mens han forelsket iakttok fugletrekket over Jylland og skildret det så levende i et av sine skjønneste verker.

Ukuelig tross all motgang var Blicher ivrig opptatt med alle de spørsmål og saker han som dansk patriot følte seg forpliktet til å støtte. Med årene ble hans meninger mer og mer liberale, for ikke å si radikale. Forsåvidt fulgte han en tendens som var felles for et voksende antall danske.