stine Blichers fødselsdag feiret i Spentrup prestegård. Natten etter selskapet kom Blicher tilfeldig til å overraske Ernestine og en av gjestene i en situasjon som det ikke var mulig å bortforklare, om så viljen til det var aldri så god.
Like over nyttår skrev Blicher til sin biskop at forholdene hadde tvunget ham til å separere seg fra sin kone.
Det kom aldri til rettslig separasjon. Fru Blicher flyttet til Randers, og hennes mann kjørte henne selv til den nye boligen hennes. Utenfor døren kysset han høytidelig sin kone og sa: «Far vel, søde Ernestine, nu skal vi to aldrig ses mere.» Men før lang tid var gått, snakket man i byen om at pastor Blicher nesten hver dag kom og besøkte sin kone. Det ser ut til at Blicher, da hennes barn kom til verden, først har nektet å anerkjenne det; men kort tid etter aksepterte han farskapet og kom til og med til å bli meget glad i gutten. Mindre enn ett år etter den skjebnesvangre termindagen var Ernestine hjemme igjen i prestegården. Men det gikk hurtig tilbake med det reparerte ekteskapet. Det kom et tiende barn — en åndssvak liten pike. Steen Blicher og Ernestine gled mer og mer fra hverandre. Snart var det bare sjelden de så hverandre eller snakket sammen — de
