teller sin historie om de ulykkelige elskende rolig og jevnt. Hosekremmerens enke er meget vidløftigere, hun avbryter sin fortelling om den rystende avslutning på kjærlighetshistorien mellom datteren og den fattige frieren da han er vendt tilbake som en holden mann som nå er akseptabel for faren med sukk og sorgfylte utbrudd. Hun har så lenge følt seg trygg i sine forholdsvis gode kår at det fryktelige som har lagt hennes hjem øde, har nedbrutt henne, slik at hun lengter etter sympati, selv av en fremmed som tilfeldigvis kommer til hennes dør.
Når folk som mer eller mindre var ukjent med skriftlig fremstilling, utviklet en stil til underholdning i den muntlige beretnings form, eller til muntlig overlevering av tradisjonene, var den naturligvis alltid i høy grad kunstferdig. Når den er på sitt beste, er den oftest av fullendt skjønnhet og kraft. Blicher elsket og forstod å verdsette denne bøndenes fortellerkunst. I sine fortellinger «Bette Fanden» og «Tre Helligaftener» bruker han den med fullendt mesterskap. De normer og teorier som ble forfektet av den nye skole av unge estetikere i Kjøbenhavn under anførsel av den unge og aktive Johan Ludvig Heiberg, foraktet han. Han hadde i det hele tatt ikke meget til overs
