for sjøfolk og fiskere og døde et års tid etter at hennes mann var blitt tatt fra henne.
I. P. Jacobsen har brukt Marie Grubbes historie som grunnlag for en gjennomarbeidet, psykologisk roman. Blicher har forenklet fortellingen. Hans frøken Sophie er en kåt ungpike, som har et forhold til sin fars skytter og lar seg bortføre av ham. Da Morten Vinge, som har vært forelsket i det unge livlige pikebarnet, treffer henne igjen, er hun en grov, forbitret og stygg gammel hore. Det står slett ikke noen glans om hennes ynkelige historie, og den fyller Morten Vinge med vemmelse og knugende sorg. Blicher har også flyttet historien frem i tiden. Marie Grubbe var født i midten av sekstenhundre-årene ― Blichers historie foregår i et syttenhundreårsmiljø, den tidsalder han var fortrolig med gjennom muntlig tradisjon. Blicher var en historisk belest mann; men liksom Walter Scott lykkes det ham sjelden å gjøre sine fortellinger levende unntagen når han beretter fra sin fars eller bestefars tid. For ham som for Walter Scott var den tidsalders språk og atmosfære hans egen barndoms. Her hadde han ikke behov for å etterligne stilen i gamle brev og skrifter. De kuriøse og gammeldagse uttrykkene hadde han sanket fra
