land er Lyngens brune Land». Ingen antologi over dansk lyrikk ville være fullstendig uten det.
Imidlertid var Blichers økonomi kommet i fryktelig ulage. Og han hadde kone og barn å forsørge. Han måtte se til å få et prestekall for å skaffe seg et utkomme. Men i lengre tid så det ut til at alle hans søknader om ledige kall var forgjeves. I 1819 satte han opp et avertissement der lød som følger: «En theologisk Candidat søger Ansættelse som Skovridder eller Skytte hos et Herskab. Han tilbyder i den Tid, som bliver tilovers fra hans egentlige Bestilling, at undervise i Latin, Græsk, Tydsk, Fransk, Engelsk og Italiensk. På Duelighed som Jæger kan fremvises de paalideligste Attester.»
Det kan være delte meninger om Blicher virkelig har hatt til hensikt å innrykke en slik annonse i dagbladene. Han viste utkastet til en av sine jaktkamerater, en mann som hadde en viss innflytelse, og ved hans hjelp ble han omsider utnevnt til sogneprest for Thorning og Lysgaard menigheter. Kirketjenesten i Lysgaard hadde tidligere vært forrettet av sognepresten i Vium, så Blicher kom nå til å bestige sin fars gamle prekestol. Han vendte tilbake til den del av Jylland som han elsket av hele sin sjel, den mørke hede med den
