sitt friluftsliv, fikk de utrettet tilstrekkelig med studiene til at Lauritz Foss i rett tid kunne ta sin eksamen ved universitetet med godt resultat. Og vennskapet mellom Lauritz Foss og Steen Blicher varte livet ut. Ved sammentreff, nå og da i forbindelse med jaktturer som gav dem dobbelt glans, ved brev og hilsener ble den sympati som bandt de to menn sammen, holdt frisk. Og etter Blichers død skrev hans tidligere elev noen gripende erindringer om det gode menneske og den store dikter som han hadde vært knyttet til i et så trofast vennskap.
Under sitt opphold på Falster gjorde Blicher enda et bekjentskap som ble til en varig kjærlighet. Han oppdaget Ossians dikt. Denne bok av den skotske dikter Macpherson ble den gang ennå av de fleste ansett som en ekte oversettelse av gamle gæliske kvad. For den unge jyden Blicher ble det skotske høylands heder, hvor oldtidens helter og barder gikk deres tragiske skjebne i møte, og hvor skjønne møer begråt sine døde beilere til harpens klang, ett med de hjemlige heder. Slektstradisjoner og ammestuehistorier som han hadde hørt som gutt, fikk glans i skjæret av den blinde Ossians og den trofaste Malvinas sorg. Kanskje har Blicher allerede under sitt opphold
