mel hadde oppfattet av de voksnes atferd omkring ham, det preget seg i hans erindring. Og senere års forståelse av det han hadde sett foregå på Aunsbjerg og på Hald, ble i sin tid en viktig del av hans inspirasjon. De to gamle, jyske herregårdene er scenen for en del av hans fineste noveller.
Men den gang lengtet han alltid etter å slippe bort fra disse strenge damene og komme hjem til Vium og prestegården. Det er mulig at morens sinnstilstand for ham har vært noe mørkt og skremmende; men barn kan ofte utvikle en kunstferdig teknikk til å unnvike slikt eller la det være uenset. Og overfor sine to sønner søkte faren å bøte på det som manglet i hjemmet. Han var deres lærer og venn. Han tok dem med seg på sine besøk hos sognets syke og fattige, og på de lange turene hvor han innsamlet materialet til sin «Topographie over Vium Præstekald».
På den tid lå sognet like på grensen mellom Østjyllands fruktbare sletter og vennlige daler og det øde og vidstrakte hedelandet, Alheden, som oppfyller halvøyas indre, like fra Skagens sandodde i nord til det lave, slesvigske marsklandet, og som med enkelte avbrytelser fortsetter i de nordvesttyske heder.
Like fra begynnelsen av historisk tid i Dan-
