Men tidens jordbrukssystem var slik at alle bønder, på ganske få unntagelser nær, var leilendinger under store eller små jorddrotter og var pliktige til hoveriarbeide på herregårdsjorden, selv om de dermed forsømte sine egne bruk. Herremannen hadde rett til korporlig avstraffelse av sine festere, og stavnsbåndet lenket en mann til fødestavnen så lenge han stod i landmilitsens ruller. Herremannen kunne befale at en ung mann skulle tas til soldat hvis han hadde fått noe imot ham. Muligheten av å ombytte dette livet i faktisk trældom med en prests tilværelse må ha virket i høy grad fristende. Allikevel unngikk den uadelige, selv som prest, ikke avhengigheten av herremannen, som i vid utstrekning hadde kallsretten til kirken eller kirkene på godset. Mange av disse herremennene var både gode og fromme menn, men kunne allikevel ikke la være å betrakte prestene som en slags høyere tyende. Det var slett ikke uvanlig at presten for en tid, mens han forsøkte å skaffe seg midler til studiet i hovedstaden, hadde vært lakei eller huslærer for herremannens sønner. Prestens stilling midt mellom herremannen og sognebarna med den første som arbeidsgiver, var mellom barken og veden. Og folk i sognet var tilbøyelige til å se med mistenk-
