Side:Under Oscar IIs Regjering.djvu/16

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
INDLEDNING

tilfreds med et passeligt Honorar, saadan som han bestemte det. Selv var han i lignende Grad meget nøisom og gik i mange Aar med en aarlig Løn af Kr. 3200.00, uagtet han arbeidede fra Morgen til Kveld og stod noget nær alene i sin store Redaktionsvirksomhed. Tiden kjendte overhovedet ikke til noget mandstærkt Redaktionspersonale. Men saa meget mere fik de Herrer stræve, som var kommet ind i de faa og smaa Poster, som ansaaes nødvendige endog for Driften af vore største Blade. Aviserne maatte næsten personificeres i enkelte Personer. Aftenbladet, som tryktes hos W. C. Fabritius i Øvre Slotsgade, faldt sammen med sine Redaktører. Der arbeidede i denne Egenskab Ole Richter og fremfor alt Ditmar Meidell; som Richter trak sig bort, kom der af yngre Kræfter to literære Penne i Stedet, F. Bætzmann og I. B. Halvorsen. Men dette Blad kom efterhaanden ind i vanskeligere Forhold, og Meidell var heller ikke den rette Personlighed for de nye Tiders indviklede Politik, hvori der maatte handles energisk og vælges klarere Linier. Bladet laa og søgte efter et moderat Mellemparti. Men hvor var et saadant at finde? Oppositionen havde sine Blade, som ganske anderledes kunde tiltale Publikum og finde den Kost, som i de Dage passede. Dagbladet begyndte i 1869 med H. E. Berner som Redaktør og traf fra Begyndelsen af den Tone, som kunde være smagelig. Det havde samme redaktionelle Ledelse i hele ti Aar. Endnu større Opsigt kom senere et andet Organ til at gjøre. Det var Verdens Gang, som fra 1868 udkom under Peder Olsens Ledelse, og som en Tid endog skulde faa Johan Sverdrup til Redaktør. Men først fra 1877 blev der rigtigt Liv i dette Foretagende, da Bladet fik O. Thommessen til Eneredaktør. Han bragte ny Kraft ind i den hidtil lidt kjedelige Redaktion og brød helt nye Veie i den oppositionelle Journalistik, — Veie, som endog i Aarenes Løb kom til at tvinge sig ind paa andre Blade med helt modsatte Opgaver. „Verdens Gang“ fik efter Tidens Forhold en betydelig Udbredelse. Der taltes om 16000 Abonnenter som dets regelmæssige Læsekreds. Men skjønt denne var