Side:Under Oscar IIs Regjering.djvu/115

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

NÆRMERE BERØRING MED KONGEFAMILIEN bevaagen, og maa da altid erindre, at Fyrsters Gunst er som Mængdens Gunst, som Skum paa Havet. Men Kong 0scar er ikke som andre Fyrster; jeg har aldrig kunnet tænke mig Mu- ligheden af at kunne tale saa aabent til en Regent som til ham eller at træffe en saa fordomsfri Konge. Hver Gang jeg har talt med ham, har jeg havt for Øie, at den, som blot i et eneste Øieblik har en Konges Øre, maa huske paa, hvor ofte det tun- geste Ansvar netop har rammet uansvarlige Raadgivere. Af den sidste Klasse tror jeg ikke, at Politimesteren er den ubetinget heldigste. Under dette Kongens Besøg her kommer jeg vel ikke mere til Hove. Min Antechambrering har taget mig megen Tid, og hvad er udrettet andet, end at nogle Kammerherrer hilser mere fortrolig og endel kongelige Tjenere kjender mit Navn? Jo, det er sandt, iaften skal jeg paa det store Slotsbal. I Formiddag var det hyggeligt at se Kronprinsen gaa om i VærelSerne og paa Slotstrappen for at ordne til Aftenens Fest. Da jeg gik ned ad Trappen, Stod han der med nogle Stole: „l-Ier er saa meget at bestille,“ sagde han. Han er rolig, blid og venlig, men uerfaren. Men er han begavet? Det vil Tiden vise. Jeg tror, der kan udvikle sig meget godt hos ham.“ Om disse første Maaneder af l882 vil jeg for øvrigt kun sige, at alt var spændt. Der var Intet at holde-sig til, og der hørtes de mest afvigende Meninger om, hvorledes Krisen videre skulde udvikle sig. Navnlig var det meget under Diskussion, om Stor- thingets Flertal vilde gaa med paa den Idé, som tidlig var bragt frem, om at anvende en Anklage for Rigsret som Middel til at faa Regjeringen væk. Det var, som om man endnu ikke kunde tænke sig denne Mulighed. Jeg kan saaledes her anføre en af mine 0ptegnelser, der gjengiver en Samtale, som jeg l4 Marts havde med Bergens-Repræsentanten Konsul jebsen. Den er skreven den følgende Dag: „Jebsen betragtede fremdeles den hele Affære som en Storm i et C1las Vand og mente, at paa saa- danne Spørgsmaal som de, der nu var fremme, var der hver- ken Grund til Misfornøielse eller Mulighed for revolutionære 0mvæltninger.“ Og lidt efter har jeg samme Dag skrevet: “ m