gjerninger gjør det ikke godt eller ondt, men det gjør gode eller onde gjerninger.
Det samme se vi i alle haandværk. Et godt eller daarligt hus gjør ingen god eller daarlig tømmermand, men en god eller daarlig tømmermand gjør et godt eller daarligt hus; ingen gjerning gjør en mester, efter som gjerningen er, men som mesteren er, derefter er ogsaa hans gjerning. Saaledes er det ogsaa med menneskets gjerninger: eftersom det har sig med det i troen eller vantroen, derefter er dets gjerninger gode eller onde, og ikke omvendt, at saaledes som det er med dets gjerninger, derefter er det gudfrygtigt eller troende. Ligesom gjerningerne ikke gjør troende, saa gjør de heller ikke gudfrygtig; men ligesom troen gjør gudfrygtig, saa gjør den ogsaa gode gjerninger.
Dersom da gjerningerne ikke gjør nogen gudfrygtig, og mennesket først maa være gudfrygtigt, før det gjør gjerninger, saa er det klart, at troen alene af bare naade ved Kristus og hans ord gjør personen gudfrygtig og salig nok, og at ingen gjerning, intet bud er nødvendige for en kristen til salighed, men at han er fri for alle bud, og at han af frihed alene gjør for intet alt, hvad han gjør, uden dermed at søge sin nytte eller salighed (for han er alt mæt og salig ved sin tro og ved Guds naade), men kun for derved at være Gud til behag.
24. Paa den anden side, den, som er uden tro kan ingen god gjerning skaffe gudsfrygt og salighed, og heller ikke kan nogen ond gjerning gjøre ham ond eller fordømme ham; men vantroen, som gjør personen og træet onde, den gjør onde og fordømte gjerninger. Naar du derfor blir god eller ond, saa begynder ikke dette med gjerningerne, men med troen, som vismanden siger: Al synds begyndelse er at gaa bort fra Gud og ikke lide paa
