Hopp til innhold

Side:Tragedier 1928.pdf/240

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
238
Hippolytos
FAIDRA.
Aa, kunde ikke du faa sagt hvad jeg skal si?

AMMEN.
En seer løser dunkle gaader, ikke jeg.

FAIDRA.
Tidt tales om at elske. Hvordan føles det?

AMMEN.
Søtt, kjære barn, men smertefuldt paa samme tid.

FAIDRA.
Da er det blot det sidste som jeg selv har følt.

AMMEN.
Hvad sier du? Hvem er den mand du elsker, barn?

FAIDRA.
Hvad er det nu han heter — amazonens søn?

AMMEN.
Hippolytos?

FAIDRA.
Hippolytos?Du nævnte navnet, ikke jeg.

AMMEN.
Ve mig! Hvad sier du? Aa barn, du dræper mig!
Ak, kvinder, ynk mig! Dette er saa altfor tungt.
Jeg holder ikke livet ut. Jeg hater alt.
Hver dag jeg skuer solens lys, er mig forhatt.
Da heller ende livet, ta det sidste sprang
og dø fra alt! Farvel! Med mig er det forbi.
Ti selv de gode elsker mot sin vilje det
som syndig er. Saa er da Kypris ei en gud.
Nei, mer end guder magter hun som nu har knust
min Faidra og mig selv og ødelagt vort hus.