Hopp til innhold

Side:Tragedier 1928.pdf/229

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
227
Hippolytos
DEN GAMLE.
Hvi ber du da til mægtig guddom ingen bøn?

HIPPOLYTOS.
Til hvilken? Vokt dig! Ellers snubler snart din mund.

DEN GAMLE.
Til Kypris, hun som staar her ved din egen dør.

HIPPOLYTOS.
Jeg bøier mig paa avstand. Jeg har holdt mig ren.

DEN GAMLE.
Og dog, som høi og mægtig dyrkes hun av os.

HIPPOLYTOS.
Mig huer ingen gud som virker blot ved nat.

DEN GAMLE.
Min søn, en guddom bør vi vise ærefrygt.

HIPPOLYTOS.
Hver vælger sin, det være gud, det være mand.

DEN GAMLE.
Du er mig altfor vis. Jeg vil dig bare vel.

HIPPOLYTOS.
(vender sig til jægerne.)
Nu ind i huset svende! Gaa og faa jer mat!
For mødig veidemand som kommer hjem fra jagt,
er dækket bord den største fryd. Og sørg saa for
at strigle mine hester. Efter frokosttid
skal spændes for. Da vil jeg tumle dem en stund.
(Tjenerne gaar. Han vender sig mot den gamle.)
Din Kypris byder jeg for stedse mit farvel.
(gaar ind.)