Hopp til innhold

Side:Tragedier 1928.pdf/198

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
196
Ifigeneia i tavrernes land
ORESTES.
Men hvor? I bugten her, hvor havet skyller ind?

IFIGENEIA.
Nei, hist hvor ankertauget holder fast dit skib.

ORESTES.
Skal andre ta det, eller bærer du det selv?

IFIG ENEIA.
Jeg bærer det. Berøre det tør bare jeg.

ORESTES.
Men Pylades? Hvad har du tænkt at si om ham?

IFIGENEIA.
At samme blodskyld ogsaa klæber ved hans haand.

ORESTES.
Skal kongen vite dette? Eller sker det dulgt?

IFIGENEIA.
Jeg faar ham til at tro mig. Dølges kan det ei.

ORESTES.
Ombord er alting klart til rappe aaretak.

IFIGENEIA.
Og andet skal jo ordnes. Det maa bli din sak.

ORESTES.
Men disse kvinders taushet maa vi sikre os.
Besverg dem! Overtal dem! Find de rette ord!
Ti vække andres medynk kan en kvinde bedst.
Da kunde kanske alt det andet lykkes os.

IFIGENEIA.
Til eder, kjære kvinder, vender jeg mit blik.
Det staar til jer om alt skal lykkes, eller om
det blir til intet og jeg selv maa miste alt,