Hopp til innhold

Side:Tragedier 1928.pdf/131

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
129
Ifigeneia i Avlis
KLYTAIMNESTRA.
Vær rolig! Svar paa det jeg først har spurt dig om!

AGAMEMNON.
Spør sømmelig, saa skal jeg svare sønmmelig.

KLYTAIMNESTRA.
Jeg spør om intet andet. Svar paa det jeg spør!

AGAMEMNON.
Aa skjæbne, haarde skjæbne! Aa min onde aand!

KLYTAIMNESTRA.
Og min og hendes! En har lagt os tre for hat.

AGAMEMNON.
Hvem krænket dig?

KLYTAIMNESTRA.
Hvem krænket dig?Det spørsmaal tør du stille mig?
Just denne sluhet viser at du mangler kløkt.

AGAMEMNON.
Ve! Alt er tapt. Forraadt er alt hvad jeg har dulgt.

KLYTAIMNESTRA.
Alt vet jeg. Dine anslag mot mig fik jeg spurt.
Din taushet, dine tunge suk, alt tyder paa
at du maa tilstaa. Spar dig nu for flere ord.

AGAMEMNON.
Ak ja, jeg tier. Hvorfor skal jeg ved en løgn
til al min nød og vaande føie skamløshet?

KLYTAIMNESTRA.
Vel, ti og hør! Jeg agter nu at tale ut
og ikke bruke gaadefulde ord som før.
For først at minde om mit første klagemaal,
saa husk jeg blev din brud motvillig, tat med vold.

9 — Evripides.