Hopp til innhold

Side:Tragedier 1928.pdf/122

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest
120
Ifigeneia i Avlis
KLYTAIMNESTRA.
Mit barn, din mor har fulgt dig til den visse død.

TJENEREN.
Jer lod maa vække medynk, kongens udaad gru.

KLYTAIMNESTRA.
Ak, alt er ute! Stanse kan jeg ei min graat.

TJENEREN.
En mor maa graate bittert for sit tapte barn.

KLYTAIMNESTRA.
Men hvordan vet du, gamle, at du taler sandt?

TJENEREN.
Du fik tilforn et brev. Jeg sendtes med et nyt.

KLYTAIMNESTRA.
Var dette brev et avbud, eller bød han mig
at føre hit vor datter — til en grusom død?

TJENEREN.
Det var et avbud. Han var kommet til fornuft.

KLYTAIMNESTRA.
Men hvorfor fik jeg ei det brev du skulde bragt?

TJENEREN.
Det voldte Menelaos. Han har tat hint brev.

KLYTAIMNESTRA
(til Akillevs).
Du ætling av en guddom, Nerevs’ dattersøn,
du ædle søn av Pelevs, har du hørt hans ord?

AKILLEVS.
Jeg hørte om den vaande hvori du er stedt.
Og at mit navn blev misbrukt, tar jeg ikke let.