Denne siden er ikke korrekturlest
109
Ifigeneia i Avlis
AGAMEMNON.
Først maa et offer bringes. Det maa gjøres her.
Først maa et offer bringes. Det maa gjøres her.
IFIGENEIA.
Jeg kan vel være med og se paa uten synd?
Jeg kan vel være med og se paa uten synd?
AGAMEMNON.
Det kan du. Nær ved vievandet skal du staa.
Det kan du. Nær ved vievandet skal du staa.
IFIGENEIA.
Saa danser vi i kor om altret. Ikke sandt?
Saa danser vi i kor om altret. Ikke sandt?
AGAMEMNON.
Ak, om jeg var som du og intet visste, barn!
Gaa ind i teltet hvor de andre kvinder er;
men ræk mig haanden. Gi mig først et bittert kys.
Du skal jo nu saa længe skilles fra din far.
Aa blyge barn, aa dunbløt kind, aa gyldne lok!
Hvor tung en byrde Helena og frygers by
har lagt paa os! Men la mig tie. Øiets blik
av taarer blændes, naar jeg trykker dig i favn.
Gaa ind i teltet!
(Ifigeneia gaar ind.)
Gaa ind i teltet!Du, Ledas datter, tilgi mig
min klage. Tilgi at jeg tar det altfor tungt
at jeg skal gi Akillevs dette kjære barn.
Vel vinker lykken hende, naar hun drager bort,
men saart det føles for en far, naar han skal gi
de barn han opdrog, fra sig til et fremmed hjem.
Ak, om jeg var som du og intet visste, barn!
Gaa ind i teltet hvor de andre kvinder er;
men ræk mig haanden. Gi mig først et bittert kys.
Du skal jo nu saa længe skilles fra din far.
Aa blyge barn, aa dunbløt kind, aa gyldne lok!
Hvor tung en byrde Helena og frygers by
har lagt paa os! Men la mig tie. Øiets blik
av taarer blændes, naar jeg trykker dig i favn.
Gaa ind i teltet!
(Ifigeneia gaar ind.)
Gaa ind i teltet!Du, Ledas datter, tilgi mig
min klage. Tilgi at jeg tar det altfor tungt
at jeg skal gi Akillevs dette kjære barn.
Vel vinker lykken hende, naar hun drager bort,
men saart det føles for en far, naar han skal gi
de barn han opdrog, fra sig til et fremmed hjem.
KLYTAIMNESTRA.
Saa uforstandig er jeg ei. Jeg maa nok selv
den samme smerte føle, naar jeg fører frem
som brud min datter. Ikke kan jeg dadle dig.
Men skik og bruk og tiden dulmer nok vort savn.
Jeg kjender kun av navn den mand du gav vort barn,
og vil nu gjerne høre om hans slegt og hjem.
Saa uforstandig er jeg ei. Jeg maa nok selv
den samme smerte føle, naar jeg fører frem
som brud min datter. Ikke kan jeg dadle dig.
Men skik og bruk og tiden dulmer nok vort savn.
Jeg kjender kun av navn den mand du gav vort barn,
og vil nu gjerne høre om hans slegt og hjem.
AGAMEMNON.
Asópos kjender du. Han var Aiginas far.
Asópos kjender du. Han var Aiginas far.