Side:Til dem som forkynner.djvu/32

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

„Maskerader“, „julestuer“ og slikt noko var på moten i gamle dagar, veit me. Dei lærde må fulla greide på, kor den skikken hev upphavet sitt frå og kor gammal han er; det vert ikkje mi sak å finna det ut: men skotreskikken her i Ullensvang er ikkje anna enn ei ny grein på dette gamle treet.

„Maskerader“, „julestuer“ og slikt noget var på moten i gamle dager, vét vi. De lærde må vel ha greje på, hvor den skikken har sit opphav fra, og hvor gammel den er; det blir ikke min sak at finne det ut; men „skotreskikken“ her i Ullensvang er ikke annet æn en ny gren på det gamle træet.

Skotreskikken kviler ikkje på råskap og vill kjæte.[1] Tvertum er han etter mi meining sprungen ut av den fine tankegang, at ein skal gjera kva ein kann for å fremja den innbyrdes hugnad og glede i brudlaupslagi.

„Skotreskikken“ hviler ikke på råhed eller vill kåthed. Tværtom er den efter min mening sprungen ut af den fine tankegang, at en skal gøre, hvad en kan for at fræmme den inbyrdes hugnad og glæde i bryllopslaget.

I 1816 var gamle pastor Hertzberg med i eit brudlaup på gården Helleland i Ullensvang. Der fekk han eit par av gjestarne til å klæde seg ut og der vart svært til moro og hyggje.

I 1816 var gamle pastor Hertzberg med i et bryllop på gården Helleland i Ullensvang. Der fik han et par af gæsterne til at klæ sig ut, og der blev svært til moro og hygge.

Dette var altså eit nytt, gamansamt.[2] tiltak, som kvar den ungdommen totte mun i. Og det kann ein vist ikkje undre sig yver, når ein hugser, kor lite moro unglyden[3] på landet fær ha, og kor skiftelaust livet er for det fleste landsfolk.

Dette var altså et nyt, trøjsamt tiltak, som hvær ungdom tykte mon i. Og det kan en visst ikke undres over, når en hugser, hvor lite moro de unge på landet får ha, og hvor skifteløst liver er for de fleste landsfolk.

Seinare vart det då ålmenn vis, at ungdommen frå den gard og den gard skulde innfinna seg i brudlaupi eit bil[4] om notti for å moroa både seg sjølve og dei, som var med i brudlaupi.

Senere blev det da almen vis, at ungdommen fra den gård og den gård skulle infinne sig et bil om natten for at more både sig selv og dem, som var med i bryllupet.

  1. Det ord burde afløse „kådhed“.
  2. Det ord synes mig for tungt; hellere trøndernes „trøjsamt“; det brukte jeg alt i Synnøve.
  3. Kommer næppe til at tas op.
  4. Er alt tat op, men burde brukes oftere.