Side:Til dem som forkynner.djvu/27

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

til fællesmål, sörmländskan, afviker fra fællesmålet fullt ut like meget, som almuemålet på det norske østland afviker fra det norske dannede talesprog.

Derfor siger gamle „overlæreren“ også (Norsk blandkorn III, s. 241):

„Om vi normæn for en 600 år siden hadde tat på at føre talen i vor hovedstads omkværv på papiret og således grunlagt vort fræmtids-bokmål, så kunde dette i nutiden godt ha været like så langt borte fra sit (gammelnorske) ophavsmål, som vor „dannede“ tale er, uten at dette hadde tiltrængt forklaring ved at vise til Danmark.“ „Vi kunde godt ha tapt hunkønnet og tvilydene (ej, øj, au), ja, gærne de hårde medlyd, uten nogen skyld fra Danmarks side“.

„Tvilyd og hunkøn har jo både svensker og dansker hat, og svenske almuesmål har jo, delvis i alle fall, holdt på dem til den dag i dag, uten at dog nogen, såvidt vites, har tænkt på at kaste dette bokmål og lage et nyt, for at få tapene i det formelle oprettet. Romerne hadde i sin tid mistet en mængde tvilyd, som vi finner igen i græsken; og fransken har tapt resten af dem, så nær da på lag som på papiret —; men ingen franskman tænker jo nu på, som vore norsk-norske, at får „restitueret gamle (døde) former“, og ta op igen t. d. tvilydene eller hunkønnet. De lar det, som hos landets „dannede“ klasse er dødt, være død.“

Dette er grej besked.

Dagbladet 27. juni.

Bevægelsen bort fra tvelydene over hele den nordiske sproglinje — at møte den med slikt smatteri som nogen tynne (og tildels højst tvilsomme eksempler på, at der også vokser ny tvelyd op, —