Side:Tale ved 50 aarsjubileum for norsk suverenitet over Svalbard.pdf/5

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
– 5 –

Utformingen av en fredens politikk i dette område.

Naturen er meget sårbar for forurensninger og spesielle hensyn må tas for å verne dette særegne naturgrunnlaget. Miljøverndet på Svalbard må sees i videre arktisk perspektiv. Det må også skapes et internasjonalt samarbeid om løsning av de felles miljøproblemer som oppstår når ressursene nyttes. Fra norsk side er gjort tiltk for dette. Olav Gjærevolds forslag på miljøvernkonfernsen i 1971 pm en arktisk miljøvernkonferanse førte dessverre ikke fram, – dels på grunn av motstand og dels manglende støtte fra enkelte land.

Som ledd i grunnlaget for en harmonisk videre utvikling på Scalbard er det satt iverk en rekke administrative tiltak. Det er innført reguleringer for naturvern som gjør 45 prosent av Svalbard til vernede områder. Videre er det satt strenge regler for ferdsel utenfor de vernede områdene. Og det er innført sikkerhetsregler for oljevoring og egne luftfartsforskrifter.

Slike tiltak må treffes av Norge med det ansvar vårt land har som følge av "full og uinnskenket suverenitet" over Svalbard etter Traktaten av 1920. I realiteten er alle traktatparten interesser tjent med at Norge utøver denne suverenitet. Svalbard er ikke ingenmannsland. Øygruppa er «en del av Kongeriket Norge», – uten andre begrensninger enn de Traktaten selv har fastlagt.

Det har i disse 50 år ofte vært diskusjon om norsk politikk og norsk virksomhet på Svalbard. Interessen for dette er i nyere tid naturlig økende. Staten har hatt en betydelig medvirken også i den