rene ut og inn hele dagen, saa skal jei være saa gla i Dem, og være væmmeli af og til naturligvis — saa skal De faa en liten seng, ikke ve siden a min, ossaa skal Di faa det baade vont og gott — saa! — Gud give Di rikti forsto hvor jei mener dette — gjør det Di! Kan Di ikke skjønne at det iallefall er et forsøk vært — Di maa inrømme at jei er den eneste som kjenner Dem det minste; det er ikke tale om andet enn at jei kjenner Dem — hva intryk skulle det gjøre paa mei, de fæle tingene som Di maatte skrive hvis Di skrev den bogen Deres! om Di har gjort saan eller saan me de Boulevard-pigerne som Di ikke elsker noe, eller tænkt og følt tilhelvedesting — det kan da umuli ha noen betydning længer for mei, ikke sant? — For hva Di enn naa kunne fortælle mei saa ville jei allikevel ha det samme intryk a Dem — husk paa at det er mei som kjenner Dem.
Kanskje alt dette som jei skriver er bare noe sludder — men det som er meningen min er, aa gripe efter Dem for siste gang af al min kraft, for naa gjæller det! — baaten glier sagte videre og videre, for hvert bogstav jei skriver blir afstannen større — kjære kjære kjære, hvis jei bare hadde Dem her naa, skulle jei holle fast i Dem me tusen krokete lillefingre til Di lofte alt hva jei ville — min egen kjære kjære ven.
Siden jei la mei Thorsda aften har jei ikke set dagens lys før naa Sønda midda klokken 2, næ-
