Side:Syk kjærlihet.djvu/325

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

Oberkellneren er netop kommet og gaar just naa igang me et par opvartere for aa faa stelt istann derute.

— Nej, sier Bjørck — la os da heller gaa ned paa en sjofel knejpe og drikke noe øl.

— Gjerne det.

Og vi gaar videre, ned Rosenkrantz og bort Søgaten, og nedi en liten kjæller-sjap skraas overfor Vestbanens station. Ve det lille lakerte træbore under kjællervindue dernede i den blaamalte skjænkestuen sætter vi os og forlanger en flaske øl...

Et par konstabler og en arbejdsmann er de eneste gjæster som kommer inn mens vi sitter der og de gaar allesammen inn i den indre skjænkestuen saa vi hele tiden blir alene.

En stunn sitter vi der tause og ser forbi hverandre uti luften. Saa tilslut sier jei:

— Du! naar dere naa blir gifte — skal dere saa bo i Kjøbenhavn?

— Ja! vi ville ha vanskeli for aa existere her i byn — dernede er det alltid lettere, forhollene er større.

— Jei syns dere skulle gjøre et forsøk her...

Han ryster paa hode.

— Husk paa, sier jei saa — naar naa Vera blir færdi me bogen sin og den kommer ut — saa blir den naturlivis beslaglagt af et ministerfæ.

— Det blir den naturlivis! — han nikker.

— Ja, og da er det jo klart at der maa gjøres noe. Jei syns dere da skulle utarbejde et grejt po-