Side:Syk kjærlihet.djvu/301

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Jei blir me én gang lys vaaken igjen og faar en forfærdeli hjerteklap...

Skyss-gutten hopper af bak paa karjolen og lukker op grinnen, hesten gaar langsomt igjennem, gutten lukker roli grinnen efter os og sætter sei op igjen — og sætter saa hesten i trav. Da vi er tæt bakve de to, venner først hun sei, og saa han — og saa stanser de begge og stirrer paa mei me uforstilt forbauselse. Men saa vexler hun et øjekast me ham, et ont øjekast som vil hun si: «nej det er for frækt! det skal han ha igjen!»

Jei farer sammen da jei ser det, alting stanser inni mei, der lægger sei som et slør over min bevisthet, og jei aarker ikke se paa henne engang da jei kjører forbi henne — jei bare sier rent mekanisk ut i luften idet jei passerer:

— Jei kunne ikke faa baat til Drøbak — og saa har jei tat skyss dit!

og derme synker jei igjen tilbake i karjolen me lukkete øjne og kjører videre uten engang aa se mei tilbake, halt bevisstløs...

— — — Klokken er snart hall ti. Det regner og er begynt aa mørkne. Den lille raske laste-og-slæpe-damperen løper inn gjennem det smale sunne mellem Hovedøen og Hægholmen, forbi Hægholmens gule træ-fyrtaarn.

Agterut under soltelte sitter jei, alene, me noen brever foran mei — mine to brever til henne fra Paris, koncepterne til dem, som jei har gjemt. Jei vil læse dem igjennem én gang til før jei river dem