Side:Syk kjærlihet.djvu/280

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

ene haannen, og stirrer ut over den frisk blaa, solbeskinnete fjorden — han sitter me ryggen til fjoren og ser paa mei.

— Hvorfor behøver du forresten aa dræpe dei? spør han pludseli. — Saa længe du endda har næsen mellem begge øjnene saa er det da altid bedre aa leve enn aa være dø!...

Jei trækker paa skuldrene:

— Jei kan ikke greje mei uten henne... jei er ikke levedygti mer uten henne...

— Jamen, sier han om litt — vi kan jo slaas om henne! hun er det ved gud vært! — og den som taper han kan altsaa rejse til helvete...

Jei forstaar ikke hva han mener me aa slaas om henne, men jei gidder ikke spørre... om henne? — hun har jo sell valgt jo!

— og jei trækker bare træt paa skuldrene.

— Din kjærlihet til henne er da ikke en sann syk kjærlihet! sier han saa.

— Aa jo, den er noksaa syk.

Han ser litt paa mei, saa sier han igjen:

Jei har sgu ingen fordel fremfor dei! — jei er stor og tyk og ser stærk ut, men i virkeliheten er jei ossaa noksaa ødelagt...

Jei forsøker et øjeblik aa tænke for aa gjøre mei rede for hva det egentli er han mener — men saa gidder jei ikke. Derimot svæver der mei noe for om at vi tre som har hat saa meget sammen før, vi bør da naa før vi skilles snakke orntli, helt ut me hverandre — og saa sier jei: