Side:Syk kjærlihet.djvu/238

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

dere som før, me øjnene dypt sænket i hverandre.

Intil jei ikke holler det ut mere aa være fra henne men maa be om aa faa lægge aarerne inn. Og hun svarer ja, og jei vipper dem skjælvende inn og synker igjen ned paakne derinne i hennes dy vaate favn, og hun holler mei igjen saa ømt inntil sei, og jei længes saa saart efter henne. Vanne jei ligger i isner mine knær, smaa vannbækker rinder mei her og der kolt nedover ryggen, unner klæerne, og bringer mei til aa gyse — aah men herinne ve hennes hjerte er det saa søtt og varmt... aah, saa saart jei længes efter henne! Og jei vét jo at hennes dejlie legeme er nøkent derinne under kjolen, underbuxerne ligger jo derborte i en vaat tull — nøken sitter hun her inunder, jei vét det! jei vét det!...

Men mit legeme bare betaes af en øm magtstjaalen bløthet ve tanken, jei lissom smelter bort i en bløt usigeli ømhet og kan ingenting — bare længes, længes i søt kval efter henne og alt det som er inni henne — aah, hvor ville jei gjerne tore be henne om aa faa lov til alt, alt, alt det andre — det er som marven smelter i mine ben og rinner mei varm ned gjennem rygraden ve tanken — aah men hun liker ikke at jei er gla i henne saan! hun sitter her saa ong og saa sunn, jei tør ikke engang la henne vite hva jei har en saa bævende lyst til...

— og jei bare klemmer mei tættere inn i hennes