Side:Syk kjærlihet.djvu/155

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

jei ikke mere! jei maa inn til henne sell og gjøre me henne alt hva en menneskeli hjerne kan optænke for aa naa inn til det skjulteste, det inderste af henne! Jei vet at jei rækker henne ikke me det, at det blir bare et smertefuldt-vellysti forsøk paa aa naa inn til henne! men — aah, gud forbarme sei, jei maa! jei maa!

— og afsindi af længsel efter henne rejser jei mei skjælvende overenne for aa kaste mei over hennes elskede legeme derinne under de hvite underbuxer.

Men som rammet a lyne stanser jei igjen —:

— Tænk om hun me væmmelse støter dei fra sei?!

— og rædselsslagen synker jei tilbake i hennes arme og stirrer forfærdet op paa henne.

Me store forvillete øjne stirrer hun inn i mine, og jei vét ikke hva jeg skal tro — saa hvisker hun til mei:

— Naa har du kysset mei paa munden!

— Aa gud, hva har jei gjort! hvisker jei i vill angest — jei husker pludseli at jei har kysset henne inni munnen — og instinktmæssi griper jei med begge hænder om hennes hode som for aa ta det til mei og undersøke hennes munn — du har vel i alverden ikke noen hudløshet derinne?...

— Nejda, ikke vær ræd! sier hun kjærli, og et dejli sanseli smil svæver frem om hennes munn ve aa se min angest.

Men pludseli glimter der noe op i hennes øjne,