Side:Syk kjærlihet.djvu/13

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


Og jei blir gaaende der uten mere aa vite hvor jei gaar, jei bare ser hennes ansigt for mei og snakker til henne og tar orene tilbake igjen naar jei syns de sier noe andet enn det de skal, og sætter andre isteden, intil jei endelig syns jei har faat sagt henne det saa noenlunne som jei vil — saa gaar jei inn paa den første café jei træffer «Café du Cardinal» og skriver det ned —:

BREV TIL VERA:
Paris.

Om jei er gla i Dem? om jei savner Dem? — gud saa underli stemt jei ble da jei sat der igaaraftes, efter middan, inne paa den lille gulbrune kuskeknejpen hvor vi spiser, og læste Deres brev som Dørnberger først da leverte mei sammen me de papirer Bjørck hadde git ham me — saa underli jei ble stemt! Den lille knejpen var full af kusker, glae muntre folk — noen me sine koner — og allesammen skrek de i munnen paa hverandre alt det de orket, og Dørnberger og de tre Finnerne jei sat sammen me gjore det samme, der var næsten ikke ørens lyd — og mitt i alt dette helvedesleven sat jei der ganske stille og læste Deres brev, og læste det om igjen og om igjen, og kunne næsten ikke tro det. — Aa tak! kjære fru Vera for at Di allikevel var litt gla i mei — saa gla jei ble! jei sat der ganske vaat i øjnene og læste det om igjen og om igjen - saa gla jei ble fordi