Side:Syk kjærlihet.djvu/125

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


— Faar jei lov aa følle Dem?

— Nei, det er best jei gaar alene, det er saa mange folk ute paa denne tid og det er ikke vært vi blir set formeget sammen. Men du! - naar jei naa kommer nedover igjen litt før 5, vil du da møte mei oppi Karljohan og følle mei ned til bryggen?

— Om jei vil! naar jei faar lov! — aldri et sekunn ville jei gaa fra dei, hvis jei fik lov til altid aa være der hvor du var —

og jei slaar igjen armene om henne og kysser og kysser henne, intil hun lempeli vrier seg ut a mine arme og smutter ut a døren og skynner sei nedover gaars-plassen og forsvinner inn i portrumme dernede.

Alene sitter jei igjen ve vindue og stirrer efter henne, gud saa tongt tilmode — hvor kunne jei være gla her før idag, naar hun ikke var her?!...

Men saa stiger de frem igjen alle billederne fra denne sommeren som jei naa skal faa leve sammen me henne — og glæden stormer igjen op i mei, og jei springer op og griper hat og stok og vandrer nedover byn, saa svimlende gla at jei vét ikke hvor jei skal sætte mine føtter...

Strax ovenfor Gravesen møter jei Munch som smilende stopper mei op —:

— Naada?! saa du straaler! sier han — du ser jo ut som du var 20 aar.

— Jei er ossaa 20 aar — jei ble det igaar!

— Hva var det som hænte da da?