Som i en drøm sitter jei der og snakker me om
alleslags ting, og ser paa henne, og taler til henne,
og aanner henne inn, drikker henne i mei me legeme
og sjæl og beruses af henne — hvert skiftende
uttryk i hennes dejlie levende ansigt, hver
minste bevægelse hun gjør, me en haann, me en
arm, eller me sit stolte vellystie hode — hvor gaar
det mei like inn i sjælen! hvor er det henne
altsammen, aah saa berusende henne! Og hvor jei
kjenner det! — det er som har jei kjent det og
elsket det og savnet det hver dag siden længe før
jei ble til — og nu, nu! har jei funnet det! — Et
overmenneskeli velvære strømmer igjennem mei,
jei føler et væll af kraft og energi sprudle op inni
mei, ingen gjerning er mei længer for stor! ikke
noe arbejde for tongt! alt, alt kan jei aarke naa,
jei som ingenting har aarket før — slik ungdom
og kraft har jei aldri kjent rulle gjennem mine
aarer! Og det er ingen drøm! hun sitter der
lyslevende for mei i al sin dejlihet og elsker mei
— jeg fatter det ikke...
— Jamen har vi penge til det da? sier Majken til Gaarder.
— Ja, sier han — jei har et par kroner, Hans Jæger har 5 francs som vi kan faa vexlet — og kredit hos vognmann har vi.
— Ja da syns jei vi skulle kjøre en tur i det dejlie vejre, sier Majken — vi har jo sittet inne her i mange timer, og naa er det blet for sent aa gaa hjem og faa midda.