Side:Syk kjærlihet.djvu/110

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Som i en drøm sitter jei der og snakker me om alleslags ting, og ser paa henne, og taler til henne, og aanner henne inn, drikker henne i mei me legeme og sjæl og beruses af henne — hvert skiftende uttryk i hennes dejlie levende ansigt, hver minste bevægelse hun gjør, me en haann, me en arm, eller me sit stolte vellystie hode — hvor gaar det mei like inn i sjælen! hvor er det henne altsammen, aah saa berusende henne! Og hvor jei kjenner det! — det er som har jei kjent det og elsket det og savnet det hver dag siden længe før jei ble til — og nu, nu! har jei funnet det! — Et overmenneskeli velvære strømmer igjennem mei, jei føler et væll af kraft og energi sprudle op inni mei, ingen gjerning er mei længer for stor! ikke noe arbejde for tongt! alt, alt kan jei aarke naa, jei som ingenting har aarket før — slik ungdom og kraft har jei aldri kjent rulle gjennem mine aarer! Og det er ingen drøm! hun sitter der lyslevende for mei i al sin dejlihet og elsker mei

— jeg fatter det ikke...

— Jamen har vi penge til det da? sier Majken til Gaarder.

— Ja, sier han — jei har et par kroner, Hans Jæger har 5 francs som vi kan faa vexlet — og kredit hos vognmann har vi.

— Ja da syns jei vi skulle kjøre en tur i det dejlie vejre, sier Majken — vi har jo sittet inne her i mange timer, og naa er det blet for sent aa gaa hjem og faa midda.