Side:Sverres saga 1914.djvu/30

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

vi end forhen tok os av eders sak, saa skal vi nu støtte og styrke eders magt alt det, som vi formaar.» Men skjønt de lokket ham med slike fagre ord, saa han ikke mindre sin evne svigte til saa stort et raad og sa nei til deres bøn. Da mindedes de Birger jarls sidste ord og bad ham vælge mellem to kaar, om han vilde forbarme sig over deres sak eller vente, at de skulde gjøre kort proces med ham, og de talte saaledes: «Vi har længe tjent eders frænder, men mistet vore fædre og brødre og næsten alle frænder og likeledes fredland for din fars skyld, og nu tilbyder vi fremdeles alle at gaa i farer for dig selv, men du vil overse baade os og din egen hæder. Nu skal du vite for visst, at vi vil dræpe dig og dine frænder og kjøpe os saa i fred med kong Magnus, hvis du vil foragte os.» Nu syntes det ham, at hans sak paany blev meget vanskeligere, og han tænkte over den med sig selv; han saa, at det da snarlig vilde bli en ende paa hans og hans frænders æt, om han utsatte sig for denne overlast. Søndagen i syvukersfasten[1] bandt de sit raad og sit forbund sammen, men mandagen efter gik 70 mænd Sverre til haande, og nogen blev hans hirdmænd, nogen blev gjester og nogen huskarler[2].

Natten efter drømte Sverre, at han tyktes han var østerpaa i Borg[3] der, hvor Raumelven[4] falder i sjøen, og det tyktes ham, at kong Magnus og Erling jarl og deres hær var der i byen. Det tyktes ham, at det var nogen uro om det, at det nok var en kongssøn der i byen, og at alle folk holdt paa at lete efter, hvor han kunde være; men han tyktes at vite, at denne uro var om ham selv. Han tyktes, at han fór lønlig ut av byen og at han saa foran sig Mariakirken[5]. Han søkte til messe der, og da han bad for sig i kirken, syntes han, at det gik en mand hen til ham, tok ham i haanden og leide ham ind i en stuke[6] nordenfor sanghusdøren[7] og sa til ham: «Gaa med mig bror, jeg har en lønlig sak med dig.» Han tyktes, at han gik med ham og la nøie merke til hans utseende. Denne mand saa ut til at være ældgammel og hadde snehvitt haar, stort skjeg og meget side klær; han var rødlet i ansigtet, hadde stutt haar rundt omkring det, og var forfærdelig at se til. Han tyktes, at han var fuld av tanker paa, hvad denne mand vilde. Den gamle mand

  1. Syvukersfasten gik i dette aar fra 6te mars til paaske (24de april). 1ste søndag i s. er saaledes 6te mars.
  2. [Hirden bestod av 3 klasser. Hirdmændene var de øverste, de var kongens haandgangne mænd. Gjestene hadde halv hirdmandsløn; de blev især brukt paa farefulde sendefærder for at inddrive skat og hjemsøke kongens uvenner o. l. Huskarlene utførte alt grovere arbeide paa kongsgaarden. Opr. kaldtes alle hirdens medlemmer huskarler.
  3. Sarpsborg.
  4. Glommen.
  5. Mariakirken i Sarpsborg laa omtrent der, hvor jordfaldet ved Borregaard nu er.
  6. Kapel.
  7. Sanghus, d. e. kor i en kirke.