Side:Sverres saga 1914.djvu/26

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


4. Sverre gjorde sig nu rede til at fare til Norge for at se, hvad han skulde gjøre. Og da han kom dit, hadde den mand latt sig gi kongenavn, som het Øystein. Han og Sverre var sønner av brødre[1]. Men da Sverre spurte det, skaffet han sig omhyggelig underretning om denne mands adfærd, og han fandt det alene derom, at mange av hans krav og tiltak var ungdommelige; han holdt sig da tilbake, ti det tyktes ham ikke tjenlig at slutte sig til ham. Siden fór han nord i landet, ti hans fosterfar, Roe biskop, hadde raadd ham til at søke til erkebiskopen og aabenbare ham sin vanskelige stilling. Men da han var kommen ivei, gav han sig til at spørge de mænd ut, som kom nordenfra. Han dvælte en stund i Selja[2], ti der støtte han paa kjendinger. Der traf han en prest, som sa ham nøiagtig alt det, han vilde vite, og derav saa Sverre, hvor stor motstander erkebiskopen hadde været av hans brødre; det tyktes ham litet haab om opreisning fra den kant, som hans brødre hadde faat fald fra. Han vendte siden om sydover og vilde dra ut av landet. Han fór siden med fragtemænd til Tunsberg og derfra østover til Konungahella[3]. Jevnlig var han i denne færd i samtale med selve Erling jarl[4], og fik saa dulgt sig for ham, at jarlen ikke visste, hvad Sverre hadde i sinde eller hvem han var. Han var ofte sammen med hirdmænd eller andre kongsmænd og var saa glad mellem dem, at de syntes, det var gammen og skjæmt, hver en stund han talte med dem. Og ved sin samtale og sin klokskap spurte han dem saaledes ut, at han fik av dem mange ting at vite, som de ikke vilde ha aabenbart, hvis de hadde visst, hvem som hadde været der eller med hvem de hadde talt. Han la nøie merke til, om almuen var noget tveskiftet i sit ordelag, ti ingen mistænkte hans ord, og ingen visste, hvad han hadde i sinde. Men han fandt ikke andet end at hele almuen var kong Magnus huld. Fra Konungahella fór han til Ljodhus[5] og fik meget slit og stræv. Han kom med stor møie til Østre Gautland. Tre nætter før jul[6] kom han til Birger jarl Brosa[7], sin maag,

  1. Øystein (Møyla), birkebeinernes første konge (1174—77), var søn av kong Øystein Haraldssøn og født efter farens død (1157).
  2. Ø i Nordfjord, sydvest for Stad, hvor der var et Albanuskloster og Sunnivas kirke.
  3. [Nedenfor det nuværende Kongelf ved den nordre arm av Götaelven.
  4. Erling jarl var om høsten 1176 paa Vestlandet.
  5. Kjøpstad i Vestergötland oppe ved Götaelven, sv. Lödhuse eller «Gamla Lödöse», som efter 1473 flyttedes ned imot kysten ved Säfve-aaens utløp i Götaelven.
  6. 22de december (1176).
  7. [Brosa betyder eden smilende» (oldn. brosa f. og bros n. betyder «smil»). Birger Brosa var svensk riksjarl og døde i 1202. Han tilhørte Folkungeætten, hvis stamgods var Bjälbo i Gilstringe herred i Östergötland.