Side:Soria Moria 2009.djvu/35

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Økonomisk politikk, næringspolitikk, distriktspolitikk og arbeids- og velferdspolitikk må bidra sammen. Alle skal kunne leve av sitt arbeid og ha en anstendig lønn. Det skal lønne seg å jobbe. Samtidig må de som trenger offentlig støtte, ha en rimelig levestandard.

Et arbeidsliv for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø uten sosial dumping. Arbeidsmiljøet må bidra til god helse og arbeidsevne gjennom hele yrkeslivet, noe som også gjør at flere kan stå lenger i arbeid.

Arbeidsmarked

Finanskrisens virkninger i Norge vil kreve en fortsatt aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Særlig er det viktig å unngå at høyere ledighet forplanter seg til langtidsledighet og utstøting. Grupper som ungdom, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne krever særskilt oppmerksomhet. Gjennom en aktiv arbeidslivs-, utdannings-, pensjons-, velferds- og integreringspolitikk vil regjeringen sikre god tilgang på arbeidskraft.

Det er vesentlig å sikre økt yrkesdeltakelse fra grupper som i dag ikke deltar i arbeidslivet. Dette gjelder ikke minst eldre og uføre. Regjeringen vil arbeide videre med å stimulere til økt sysselsetting blant disse gruppene.

Regjeringen vil:

  • ha et høyt nivå på tiltaksplasser, tilpasset situasjonen på arbeidsmarkedet
  • ha høy tiltaksinnsats for ledige med sammensatte behov
  • øke satsingen på tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv og skjermet sektor
  • bruke lønnstilskudd som alternativ til trygd for utsatte grupper
  • arbeide for å begrense antall nye uføre, og få flere uføre tilbake i arbeid
  • gjennomføre en sysselsettingsstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne
  • videreføre ungdomsgarantien for alle under 25 år
  • fortsette norsk praksis ved ILO-94 ved all kontraktsinngåelse i offentlig sektor