endringer i globale maktforhold, i allianse med det sivile samfunn. Samtidig er fattige lands ansvar for sin egen situasjon og utvikling avgjørende.
Regjeringen vil styrke fattige lands mulighet og evne til produksjon, handel, å sikre nok mat til egen befolkning, bygging av demokratiske institusjoner og utvikling av offentlige velferdstjenester. Regjeringen vil bidra til at de multilaterale utviklings- og finansinstitusjonene legger økt vekt på offentlig velferdsbygging, miljø, helse og utdanning i sine strategier.
Norge har interesse av å bidra til en mer rettferdig verden. I forrige stortingsperiode nådde vi det historiske målet om at vi skal bruke 1 prosent av BNI på utvikling og bistand. Vi vil fortsette med å målrette bistanden ut ifra hvor vi kan gjøre en forskjell, hvor vi har særlige fortrinn og hvor vi gjennom norsk bistandsinnsats kan utløse andre pengestrømmer som bidrar til utvikling. For oss er bistanden et middel, og ikke et mål i seg selv. Vi vil se norsk utviklingspolitikk i sammenheng med andre politikkområder som bidrar til utvikling. Hovedlinjene for norsk utviklingspolitikk ligger i St. meld nr 13. (2008-2009) ”Klima, Konflikt og Kapital. Norsk utviklingspolitikk i et endret handlingsrom”, og Stortingets behandling av denne.
Regjeringen tar verdens matvarekrise på alvor. Vi vil forsterke innsatsen for å sikre folk rett til mat gjennom handelspolitikken og norsk landbruksbistand.
Bistands- og utviklingssamarbeidet skal være fattigdoms– og kvinnerettet, og utarbeides på mottakernes egne premisser. Helse og utdanning er en avgjørende forutsetning for utvikling og skal prioriteres.
Regjeringen vil:
- at bevilgningene til utviklingssamarbeid skal holdes over 1 prosent av BNI. Samtidig skal vi fokusere på bistandens kvalitet
- arbeide for at utviklingsland får større politisk handlingsrom i utforming av nasjonale utviklingsstrategier, og styrke fattige lands kapasitet og mulighet til å fremme sine interesser i IMF, Verdensbanken og WTO. Vi vil videreføre innsatsen for at Verdensbanken og IMF demokratiseres. Utviklingsland må gis langt større innflytelse blant annet ved at stemmeretten ikke utelukkende knyttes til innskutt kapital
- arbeide for å ivareta Norge og Nordens posisjon i Verdensbanken og IMF og bidra til at de nordiske lands interesser blir ivaretatt i de nye globale samarbeidsorganene som er under utvikling
- at volum av norsk bistand til Verdensbanken skal gjøres avhengig av bankens resultat i reform- og demokratiseringsprosesser. Utviklingsprogrammer og nødhjelpstiltak i regi av FN-organer skal prioriteres. Norsk multilateral
