Side:Skram - Forraadt.djvu/27

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

bevirked denne Heroisme. For hvis hun hørte dem, kom hun sikkert og drev dem bort, og dette var jo altid liksom lidt likere end ude paa aabne Gaden. Men Manden, som ikke var vant med, at hun gav sig, skjelte til hende med mistroiske Øjekast.

Konen lagde Tvillingerne fra sig ved Siden af de lamme og gjorde istand et Slags Sengebol til Ungerne. Og saa fik hun dem til Ro paa et Vis.

Manden havde strakt sig ud paa et løst Kistelaag med en Klat Halmrusk til Hovedpude. Over sig bredte han en forhenværende Slaabrok, som oprindelig havde været vatteret. Endnu stak der frem sorte Bomuldstotter her og der. Han havde engang fundet den paa en Affaldsdynge og betragted den derfor som sit særdeles Plag. Om en Stund snorked han.

Konen vendte sine Øjne op mod den smale Strimmel Himmel, som de havde til Tag, for at se, om der kom Regn. Den var sortgraa og uvejrsagtig, og den sure Novembervind fôr hylende gennem Prangen. Hun satte sig tilrette