Side:Skram - Forraadt.djvu/22

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


«Der er Raad til at høre,» — svarte Konen, og gav sig til at sysle med den ene Tvillingen.

«Ja, hvad er det saa, I venter efter?»

«Vi har nok ingenting at vente efter, vi, Gud be’re.» Det var Konen, som sa det, og hun sukked tungt.

«Nu gaar der Bud efter Politiet,» — sa Madam Høier og vendte sig i det samme paa en Maade, som vilde hun gøre kort Proces.

«I kan da gi Taal, Madam!» raabte Manden efter hende. «Er der kanske nogen, som har sagt, at vi ikke flytter?»

Trudslen med Politiet gjorde ham saa vetskræmt, at han rent glemte, hun ikke havde Lov til at handle paa egen Haand.

«Nej, det er ogsaa bedst at la være,» — mente Madamen og kom tilbage.

Hun tog fat i begge de lamme og slæbte dem med egne Hænder, efter den ene Arm, ud i Gaarden. Disse, der ingen Modstand kunde gjøre, gav istedetfor et saa øreskjærende Vræl ifra sig, at Madam Høier ikke kunde la være at ønske, at Vorherre i sin Visdom