Side:Skovstjerner.djvu/9

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
En Moders Drøm.

Mens Stormen hviner i Høstenat
Og tudende frem sig svinger
Blandt Skogens nøgne, bladløse Krat
Paa kolde, dryppende Vinger:
En Moder sidder i Hyttens Vraa
Og vaager ved Barnets Vugge,
Hu! fæle Skygger paa Væggen gaa,
Snart Døden dets Øie vil lukke.

Hun bliver saa bange, beklemt i Hu,
De stygge Billeder fare
Forbi hendes Øie med rædsom Gru.
‘Nu, Christ mig og Barnet bevare!’
Hun raaber og styrter sig hastigt ned,
Op river hun Barnet med Smerte,
Og trykker det voldsomt med Angstens Sved
Tæt op, tæt op til sit Hjerte.