Side:Skovstjerner.djvu/53

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent


Da Lærken med sin Vinge hang
Saa fuld af Længsels Smerte,
Og foruden Fryd og Sang
Brast dens varme Hjerte.

O! mangt et daadrigt Hjerte er
Det saa i Verden gaaet,
Hvis Tanke ei af Mennesker
Er fattet og forstaaet. —